Her følger reisebrev fra Lag-EM U17 fra Matz Menkin og Cathrine Fossmo.
(Klippet fra NBF’s nettsider)

Reisebrev fra
European U17 Team Championships 2007

Fra Matz Menkin
Tirsdag 23. Oktober klokken 05.00 satte jeg meg inn i bussen til Gerben, sammen
med Mari Helene, Cathrine og Ingrid. Etter ca 40 min i bussen var vi på Gardermoen
P1. Derfra tok vi buss til selve flyplassen. På flyplassen møtte vi Marius og Jonas.
I rute, dro vi med fly til Munich og videre til Ataturk Airport, Istanbul. Det tok
heldigvis bare 5 min før bagasjen vår var på beltet, og vi var klare til å ta Istanbul med
storm.

Det første som møtte oss var en plakat, og en organisator i fra Tyrkias badmintonforbund. Vi fikk beskjed om å vente litt med bussturen, fordi et annet land skulle komme veldig snart. Mens vi ventet fikk vi vite at FC Liverpool skulle ankomme hvert øyeblikk, hvor de skulle spille Champions League kamp mot Besiktas (hvor forøvrig Besiktas vant 2-1;). Vi ventet, men intet Liverpool lag kom i motsetning til det andre landet vi skulle ta bussen sammen med. Dermed bar det avsted til bussen, og videre til hotellet hvor vi skulle bo. Utenfor flyplassen var det mange vakter og politi, flere med automatvåpen noe som er uvant for oss nordmenn (så lenge du ikke kjører forbi den amerikanske ambassaden hver dag). Første inntrykket av Istanbul var den syke trafikken. Det var tuting hele tiden, mange bulkede biler, og når det var tre filer kjørte fem biler ved siden av hverandre. Og, ingen av bussene vi kjørte, unntatt den siste dagen, hadde sikkerhetsbelte.

Hotell Kaya er navnet på hotellet vi bodde på. Vi sjekket inn, Marius og Mari fikk hvert sitt rom, Cathrine og Ingrid delte ett rom, og Jonas og jeg delte ett rom. Rommene var fine, to senger, liten tv og bad med badekar. Vi hadde mange TV kanaler men alle var på tyrkisk eller dubbet så det ble ikke så mye TV titting med unntak av litt Persian Music Channel og CNN International.

På kveldene var vi ofte ute på restaurant og spiste. Vi var blant annet ofte på en
restaurant som heter «The Shield» som lå like ved hotellet. Der spiste vi mye pasta.
Ellers ble det mye kebab.

Første kvelden hadde vi en times treningsøkt i hallen som heter Baglicar OlimpicSpor Hall. Det var en stor arena med fine tribuner og 5 baner, hvor en av dem var TV bane. For å komme til hallen måtte vi kjøre med buss i ca 20 min.

Frokosten var klokken 09.00. Til frokost spiste vi alle sammen nesten bare
jordbærsyltetøy på skivede baguetter, og til drikke var det noe appelsinsaft og
kirsebærsaftliknende...

Vi var i gruppe D, og første kamp var mot Belgia klokken 15.30 tyrkisk tid. Det
skulle egentlig være en åpningsseremoni da, men den ble avlyst. Belgia viste seg å være en tøff motstander som i nesten alle kampene var ett eller to hakk over oss. Den eneste som hadde litt sjanse var Marius i sin singel, og kanskje doublen med Jonas. Kampen endte 0-7. Men vi fikk mye erfaring fra de kampene, og tok det med oss til neste kamp som var mot Estland. Kampen mot Estland startet 25. Oktober kl 12.00. Kampen startet bra med seier til

Marius i første kamp, men så tapte vi først en tresetter og så en annen kamp i to sett. Da var stilling 1-2 før Cathrine kom på banen. Med hennes utrolige fighting vant hun en velfortjent tredje sett i sin kamp og skaffet oss ett poeng til. De to neste kampene spilte Estland bedre enn oss, og vant greit. Den siste kampen, mixdoublen, hadde Ingrid og Jonas sjanse til å vinne, men kampen endte 18-21, 18-21. Dermed tapte vi også denne lagkampen. Men, vi var ikke sjanseløse, og spilte vår beste lagkamp i turneringen ifølge Gerben.

Dagen etter var Mari Helene blitt veldig syk og måtte holde seg på hotellet. Det betydde at vi måtte gi fra oss en kamp i hver lagkamp, altså starte med 0-1. Denne dagen spilte vi to kamper, først mot Romania. Der startet vi veldig bra, og kom opp i en 3-2 ledelse. Siden det nå ikke var puljespill lenger spiller man bare helt til ett av lagene får 4 poeng. I herredoublen tapte vi klart i første sett etter litt svakt spill, men i andre sett snudde vi kampen og vant settet overlegent. I tredje sett ledet vi hele veien, til det sto 18-12 til oss. Da skjedde det noe, og Romania kom tilbake og vant kampen med 22-20. Veldig skuffende. Siste kampen tapte vi ganske klart. Resultatet ble tilslutt 3-4.

Senere på dagen spilte vi mot Hellas. Vi spilte bra, og vant alle kampene som ble
spilt, altså 4-1 til Norge! Vår første lagseier.

Vår siste kamp i turneringen var mot Litauen. Vi startet med to tap i damesinglene, før Marius vant en klar kamp i sin singel. I den andre herresingelen tapte Jonas des,verre en veldig jevn kamp i to sett. 22-24 i andre sett var surt, men Jonas spilte en god kamp. 4-1 tap i siste kamp og vi endte på en 22. Plass i turneringen.

På søndag dro vi til hallen og så på finalen mellom Danmark og Ukraina. Vi fikk i oppgave av Gerben å analysere noen av kampene. Danmark vant finalen 4-2 og ble europamestere for andre gang på rad.

Etter finalen dro vi på basaren, og en liten tur innom den blå moske. Det var på det tidspunktet bønnetid så turister fikk ikke adgang til moskeen. Så dro vi tilbake til hotellet, og spiste på en pizzeria like i nærheten. På kvelden spilte vi et terningspill hvor taperen fikk en straff. Blant annet var den ene straffen til Cathrine at hun fikk en hel flaske med shampo i håret.

Siste dagen gikk flyet sent, så vi fikk en og halv time til på basaren. Etter ca 6 timers reise inkludert mellomlanding i Frankfurt var vi tilbake i Norge og Gardermoen. Dette har vært en kjempefin tur, og vi har fått utrolig mye erfaring. Nå vet vi hvor vi står i Europa, og hva som kreves for å nå toppen. Takk til alle sammen som var med, spesielt Gerben. Dette var en super tur.

Hilsen Matz Menkin

Fra Cathrine Fossmo (Benjamin)
Nå har jeg blitt tatt ut til EM i Tyrkia. Jeg ble jublende glad! Jeg skulle reise sammen med Ingrid, Mari Helene, Jonas, Matz, Marius og selvfølgelig med landslagssjef Gerben.

Jeg reiste inn til Oslo for å få med meg en trening før avreise til Istanbul og fikk spilt noen kamper sammen med de andre. Jonas var kaptein, og hadde fått ansvaret for å skaffe heiautstyr. Vi hadde med oss hatter, megafon, fløyter, bjelle og andre ting som lagde en del bråk.

Vi måtte opp kl. 4 for å rekke flyet fra Gardermoen til Tyrkia. Hotellet vi bodde på var i Istanbul og vi måtte kjøre ca 20 min til hallen med buss. Gerben hadde vært der før, så det gikk greit. Den samme dagen vi kom fram dro vi rett til hallen for å trene. Jeg tror Gerben ville se hvem som spilte best sammen. Hallen var kjempesvær!

Den første kampen jeg skulle spille var mot Belgia. Jeg skulle spille både singel og double. Det ble tap 7 -0 og jeg var ikke fornøyd! Jeg hater å tape selv om jeg spiller i utlandet. Det var veldig uvant å spille med så mange tilskuere på tribunen, de heia og ropte. Særlig når Tyrkia spilte.

Den andre kampen var mot Estland. Og jeg vant min første singel kamp! Vi tapte dessverre 5-2. Marius vant også sin singel. Gerben sa mye positivt til meg etter singel kampen.

I neste kamp møtte vi Romania. Det var en veldig jevn kamp. Vi tapte til slutt 4-3. Jeg er sikker på at vi hadde vunnet hvis ikke Mari hadde blitt syk. Vi tror at hun ble matforgiftet. Hun fikk ikke spilt resten av turneringen.

Mot Hellas vant vi endelig! 4-1. De fikk det ene poenget fordi vi måtte gi bort en
damedouble. Sjefen var fornøyd med spillet og seieren.

Vi skulle spille vår siste kamp mot Lithauen. Det var bare Marius som vant sin singel kamp, vi andre tapte _ Jeg var ikke veldig fornøyd med singel kampen min. Jeg gjorde bare feil, og min motspiller var rett og slett bedre enn meg;) Vi ble tilslutt ranka som nr 22.

Vi fikk også tid til å gjøre andre ting enn å spille badminton. Vi gikk på marked og shopping. Det var spennende for meg, jeg hadde aldri vært i Tyrkia før. Jeg fikk også ett nytt kallenavn på turen. Siden jeg var minst ble jeg kalt Benjamin.

Jeg har fått med meg mange erfaringer på denne turen. For å henge med i Europa må jeg bli bedre på alt! Særlig på styrke og slagteknikk. Jeg vil takke alle for turen og for at jeg fikk en så fin opplevelse.

Hilsen
Cathrine Fossmo (Benjamin)